Endometriose
 | Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
| Endometriose | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område(r) | Gynekologi | ||
| Ekstern informasjon | |||
| ICD-10-kode | N80 | ||
| ICD-9-kode | 617.9 | ||
| ICPC-2 | X99 | ||
| OMIM | 131200 | ||
| DiseasesDB | 4269 | ||
| MedlinePlus | T243 | ||
| eMedicine | 271899, 795771 | ||
| MeSH | D004715 | ||
Endometriose er en sykdom som kan oppstå hos kvinner i fruktbar alder. Det er en tilstand der livmorslimhinne-lignende vev begynner å vokse utenfor livmoren, som for eksempel i bukhulen. Vevet påvirkes av hormonforandringene under menstruasjonssyklus. Tilstanden kan være smertefull og den kan gjøre det vanskelig å bli gravid hos én av tre. De vanligste stedene å finne endometriose er rundt eggstokkene, egglederne, utsiden av livmoren og på veggen inne i bukhulen.[1]
Endometriosen kan oppstå på en overflate som vil blø under menstruasjonen, på samme måte som fra livmoren. Vevet kan også være inne i fast vev, og vil da fungere som en cyste som blir mer blodfylt og større under menstruasjonen. Det kan også oppstå i endetarmen, urinblæren og neseslimhinnen.[trenger referanse] Pasienten vil da blø neseblod under menstruasjonen. Likeledes kan endometriose oppstå i gamle arr på huden eller indre arr etter operasjoner.[trenger referanse]
Den vanligste forklaringen på endometriose i bukhulen er at noe av menstruasjonsblodet med celler fra endometriet føres gjennom egglederen ut i bukhulen og fester seg på bukhinnen, eggstokker, tarmen og urinveiene. Det skapes lesjoner, blodfylte cyster og sammenvoksninger, som resulterer i betennelser, smerter, barnløshet og mulige andre medisinske problemer.
Det antas at rundt 10 % norske kvinner har endometriose.[2]
Symptomer
[rediger | rediger kilde]Mange av symptomene på endometriose er typiske, men uspesifikke og diffuse. Derfor får kvinnene ofte en rekke feildiagnoser, som irritabel tarm eller urinveisinfeksjoner. Noen kvinner har ingen eller lite symptomer selv om de har endometriose.[3]
Eksempler på symptomer:
- Smerter ved menstruasjon, eggløsning, samleie, tarmbevegelse/avføring og vannlating.
- Tretthet
- Oppblåsthet
- Kvalme
- Sterke menstruasjonsblødninger
- Ufrivillig barnløshet
Behandling
[rediger | rediger kilde]Det finnes ingen kur for endometriose, kun lindrende behandling, og det er en kronisk sykdom som kan påvirke hele kroppen.
Aktuell lindrende behandling kan være smertestillende, p-piller, hormonbehandling (varierte grader) og kirurgisk fjerning (kikkehullsoperasjon)/ hysterektomi (kirurgisk fjerning av livmoren).[4]
Norske forhold
[rediger | rediger kilde]I september 2023 ble det kjent at det skal etableres en nasjonal kompetansetjeneste for endometriose og adenomyose på Oslo universitetssykehus.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Redaksjonen (2019) Endometriose. Helsebiblioteket.no, 18.04.2019. Besøkt 2020-01-22
- ^ Pileberg, Silje (29. desember 2017). «En blodig kamp». Aftenposten. s. 59.
- ^ https://endometriose.no/om-sykdommene/endometriose/
- ^ https://endometriose.no/om-sykdommene/endometriose/
- ^ «Norges første kompetansetjeneste for endometriose og adenomyose». www.vg.no. 28. september 2023. Besøkt 28. september 2023.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Den norske endometrioseforeningen, Endometriose.no
- Den norske endomertioseforeningen for ungdom Arkivert 10. august 2009 hos Wayback Machine.
- Fakta om endometriose Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine., Helsenett.no
 | Helsemessige forbehold: Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. |