Louis Barthou
| Louis Barthou | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. aug. 1862[1][2][3][4] Oloron-Sainte-Marie[5][6] | ||
| Død | 9. okt. 1934[7][1][3][4] (72 år) Marseille[8] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, historiker, advokat | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Lycée Louis-Barthou | ||
| Ektefelle | Alice Mayeur | ||
| Parti | Alliance démocratique | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Père Lachaise[9] Grave of Barthou | ||
| Medlem av | Académie de Béarn Académie française (1918–) | ||
| Utmerkelser | Storkorset av Tårn- og sverdordenen[10] Storkors av Santiago av sverdets orden[10] Kjede av Den hvite løves orden (1924)[11] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Louis Barthou (født 25. august 1862 i Oloron-Sainte-Marie i Frankrike, død 9. oktober 1934 i Marseille) var en fransk politiker. Han var utenriksminister da han ble drept i attentatet mot ham og Aleksandar I av Jugoslavia av Vlado Chernozemski.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Louis Barthou tok en juridisk utdannelse, men gikk imidlertid tidlig inn i politikken. I 1889 ble han deputert til det franske deputertkammer. Fra 1894 var han gjentatte ganger minister.
Fra 22. mars til 9. desember 1913 var han fransk statsminister. I dette embede fikk han - som mottrekk til den tyske opprustning - drevet gjennom en forlengelse av den alminnelige verneplikt til tre år. Dette skjedde mot kraftig motstand fra den politiske venstreside. Innen sosialpolitikken ble det i juni 1913 vedtatt en lov som skulle sikre kvinnelige arbeidere før og etter barnefødsler.[12]
Hans regjering var sammensatt av::
- Louis Barthou – Statsminister, og minister for offentlige skoler og for de fine kunster
- Stéphen Pichon – Utenriksminister
- Eugène Étienne – Krigsminister
- Louis Lucien Klotz – Innenriksminister
- Charles Dumont – finansminister
- Henry Chéron – Minister for arbeid og den sosiale sikkerhet
- Antony Ratier – Justisminister
- Pierre Baudin – Flåteminister
- Étienne Clémentel – Jordbruksminister
- Jean Morel – Koloniminister
- Joseph Thierry – Minister for offentlige arbeider
- Alfred Massé – Minister for handel, industri, post og telegram
Den 2. mai 1918 ble han valgt inn i Académie française. I 1922 gikk han over til senatet. Årene 1922 til 1926 var kan formann for krigsskadeserstatningskommisjonen.
Barthou etterstrebet som utenriksminister fra 1934 et system med traktater med stater i det østlige Europa (Pacte de l’Est) og ledet an med inngåelsen av en fransk-sovjetisk traktat. Ved dette, og ved en tilnærming til England og Italia, var det meningen å isolere «det tredje rike» politisk[trenger referanse] Men tilnærmingen til Russland møtte motstand fra franske høyrekretser.[trenger referanse]
Den 9. oktober 1934 ble han drept under et mordanslag på den jugoslaviske kong Aleksandar I. Den jugoslaviske konge var i Marseille på statsbeøk i Frankrike, og ble mottatt der av Louis Barthou. Da skjøt attentatmannen Vlado Chernozemski kongen. Under skuddvekslingen rett etter ble også Barthou alvorlig såret. Han ble bragt til sykehus i byen og døde der etter én time.
Han ble begravet på gravlunden Père Lachaise i Paris.
Verker i utvalg
[rediger | rediger kilde]- Notes de voyage : en Belgique et en Hollande, trois jours en Allemagne, 1888
- Thiers et la loi Falloux, 1903 Texte en ligne
- Mirabeau, 1913
- Impressions et essais, 1913
- Lamartine orateur, 1916 Texte en ligne
- L'Heure du droit : France, Belgique, Serbie, 1916
- Toute la France pour toute la Guerre, conférence faite à Genève le 26 juillet 1916, i « Pages actuelles 1914-1916 » numéro 95, Bloud et Gay, 1916 ; texte sur Internet Archive
- Sur les routes du Droit, 1918
- Les Amours d'un poète : documents inédits sur Victor Hugo, 1918
- La Bataille du Maroc, 1919
- Le Traité de paix, 1919 Texte en ligne
- Le Politique, 1923 Texte en ligne
- Wagner et le recul du temps, 1924
- La Vie ardente de Richard Wagner, Flammarion, 1925
- Voyage à travers mes livres : autour de Lamartine, 1925
- Victor Hugo, élève de Biscarrat, 1925
- Le Neuf thermidor, Hachette, (Récits d’autrefois), 1926
- Rachel, 1926
- Paroles vécues, 1928 Texte en ligne[død lenke]
- Danton, 1932.
- Promenades autour de ma vie : lettres de la montagne, 1933
- Leconte de Lisle et Jean Marras. Documents inédits, 1933, Texte sur wikisource
- Lettres à un jeune Français (s. d.)
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Vladeta Milićević: Der Königsmord von Marseille. Das Verbrechen und seine Hintergründe. Hohwacht-Verlag, Bad Godesberg 1959.
- Robert Young: Power and Pleasure: Louis Barthou and the Third French Republic. Mcgill Queens University Press, Montreal 1991 ISBN 0773508635
- Pouvoir et passions. Louis Barthou et la troisième république Übers. Jean-François Saget. Marrimpouey, Pau 2012 ISBN 2853021645
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 20080, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=louis;n=barthou[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID barthouj[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Nouveau dictionnaire de biographie alsacienne, oppført som BARTHOU Louis Jean Firmin, DBA ID barthou-louis-jean-firmin[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Барту Луи, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Louis-Barthou, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ L'Homme libre, gallica.bnf.fr, side(r) 1, utgitt 13. oktober 1934[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.prazskyhradarchiv.cz[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Encyclopedia Britannica: a dictionary of arts, sciences, literature and general information, Volume 31 by Hugh Chisholm