Bjørn Bue
| Bjørn Bue | |||
|---|---|---|---|
| Født | 30. jan. 1934[1] Sola | ||
| Død | 13. apr. 1997[2][1] (63 år) Stavanger[2] | ||
| Beskjeftigelse | Biskop i Stavanger | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | MF vitenskapelig høyskole | ||
| Ektefelle | Else Marie Bue | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Bjørn Bue (født 30. januar 1934 på Sola ved Stavanger, død 13. april 1997) var en norsk misjonær i Kamerun, siden biskop i Stavanger.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Bjørn Bue var sønn av bonde Jonas Bue (1886–1943) og Teresia Svela (1891–1972), som den niende av en søskenskare på ti barn.[3] Faren døde da gutten var ni år; moren drev gården videre støttet av sine barn i den gjenværende okkupasjonstiden.[3]
Etter landsgymnas på Bryne gjennomførte han Forsvarets russiskkurs, men besluttet seg for i stedet for å utdanne seg til misjonær og prest.
Misjonær
[rediger | rediger kilde]Han studerte fra 1955 teologi ved Misjonsskolen i Stavanger og oppnådde graden cand.theol. ved Menighetsfakultetet i 1960. Han reiste deretter i juli 1961 som misjonær til Kamerun for Det Norske Misjonsselskap, nygift med Else-Marie Joa, også misjonær.[4]
Etter språkstudier i Frankrike 1960–61 ble de fra 1961 stasjonert i Kamerun i Afrika.[4] Med noen avbrudd for hjemmeopphold var de i Kamerun til 1979. Ekteparet Bue var i Tibati, Yoko og til sist i Ngaoundéré, hvor Bjørn Bue tjenestegjorde som tillitsmann for misjonærene. Bjørn Bue ble også leder for et nasjonalt evangeliseringsprogram kalt Vie Nouvelle pour Tous («Nytt Liv for Alle»),[4] med sete i hovedstaden Yaoundé, i regi av den fellesprotestantiske organisasjonen FEMEC.[3]
Prest i Norge
[rediger | rediger kilde]
Høsten 1980 tok han praktikum ved Menighetsfakultetet. I sin praktikumsoppgave Nødhjelp – misjon : ei kort skissering og vurdering av forskjell og likskap i arbeidsformene : konkret eksempel frå ein katastrofesituasjon ved jordskjelv i El Asnam, Algerie tok han opp misjonsrelaterte problemstillinger, og dette sees også i hans øvrige forfatterskap. Oppgaven var aktuell i sin problemstilling, siden jordskjelvet i El Asnam skjedde 10. oktober 1980.
I 1981 begynte Bue som sokneprest i den nye Gand kirke i Sandnes.[5]
Biskop
[rediger | rediger kilde]
I 1985 ble han utnevnt til biskop i Stavanger.[6] Bue var biskop i Stavanger i 12 år, fra 1985 til sin død i 1997. Han er en av de få biskoper i Den norske kirke i nyere tid som har avgått ved døden mens han ennå var i aktiv tjeneste.
Han hadde sentrale verv i begge de to store internasjonale kirkelige samarbeidsfora, i Sentralkomiteen for Kirkenes Verdensråd 1990–97, og som formann/nestformann i Den norske Lausannekomité 1986–90/1990–92.[3] I perioden 1985–90 var han formann i landsstyret for Det Norske Misjonsselskap, og i årene 1991–97 ordfører i Egede Instituttet for Misjonsforskning.[3] I 1995–97 var han nestformann i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke.[7] I en radiopreken i 1985 hevdet han at AIDS var straffedom for unaturlig seksualitet og syndige menneskers brudd med Guds bud, noe som vakte en del oppmerksomhet.[8] [9]
Syn på homofile og AIDS
[rediger | rediger kilde]I forbindelse med at biskoper i Den norske kirke erkjente at trossamfunnets holdninger mot homofile hadde påført stor smerte, ble Bjørn Bue pekt på som den som markerte kirkens syn på 80-tallet. I en radiopreken i 1985[10] sa Bjørn Bue:
...aids var eksempel på hva som kan skje når en bryter Guds lover, det vil si at det var Guds straff over homofile menn.
Bues syn fikk bred støtte blant biskoper og ble stående som kirkens dom, noe som særlig rammet hivpositive og homofile medlemmer av Den norske kirke.
Bjørn Bues minneforelesninger
[rediger | rediger kilde]Både som Afrika-misjonær og som norsk kirkeleder vektla Bjørn Bue menneskerettsspørsmål. Hvert år[trenger referanse] blir dette, og Bjørn Bue, markert med «Bjørn Bues minneforelesning» på Misjonshøgskolen i Stavanger.[11] Denne årlige forelesningen har fokus på menneskerettigheter, og har blitt holdt av blant andre Kjell Magne Bondevik og biskop Medardo Gomez fra El Salvador.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Misjon : en velsignelse til alle folkeslag : en missiologisk studiebok / redigert av Bjørn Bue, Tore Svein Langås og Arne B. Samuelsen ; etter oppdrag fra Den norske kirkes presteforening, Oslo 1988, 195 sider, ISBN 82-90561-02-4
- Såkornet og spirekrafta : år i Afrika Oslo : Nye Luther 1992, 231 sider, illustrert ISBN 82-531-7546-9
- Kristent fellesskap og menighetsvekst I Årbok / Agder bispedømme 1988, side 45-48, ISSN 0400-7255
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Misjonsarkivet, «Bjørn Bue», besøkt 27. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Haugesunds Avis, «Bjørn Bue død», utgitt 14. april 1997[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Norsk biografisk leksikon. Oslo: Kunnskapsforl. 2000. s. 50-51. ISBN 8257307343.
- ^ a b c Larsen, Erik (1973). Kamerun. Stavanger: Nomi. s. 135. ISBN 8250101502.
- ^ «Laagendalsposten 1997.04.14». Norge;Buskerud;;Kongsberg;;;;. 1997. s. 17.
- ^ «Dagen (Bergen) 1985.11.01». Norge;Vestland;;Bergen;;;;. 1985.
- ^ (no) «Bjørn Bue – utdypning» i Store norske leksikon
- ^ Høgmesse i Gand kirke, Sandnes 11. august 1985: Preken ved sokneprest Bjørn Bue. Tekst: Lukas 19, 41-48.Om å leve mot Guds lov, som er livets lov, blant annet om AIDS og abort. (33'48")
- ^ Kruse, Av Elise. «Kunsten å anbefale kondomer og forkynne seksualmoral». Vårt Land - Norges største kristne dagsavis (på norsk). Besøkt 6. april 2021.
- ^ Thorbjørnsen, Heming Welde (6. april 2022). «Ingen unnskyldning til hivpositive». HivNorge. Besøkt 2. mars 2023.
- ^ «VID: Bjørn Bues minneforelesning for menneskerettigheter». Arkivert fra originalen 26. april 2022. Besøkt 6. april 2021.