Referansejakt

Wikipedia-utdraget nedenfor støttes ikke av noen pålitelig kilde. Kan du finne en?

Klikk på Den fikser jeg! for å gå til Wikipedia og fikse utdraget, eller på Neste for å se et annet. Se Wikipedia:Bruk av kilder om du lurer på noe. Lykke til!

På siden «Stalheimskleivi»:

"

I boka Til Befordringsvæsenets Fremme. En biografi om Georg Daniel Barth Johnson. Ingeniør og samferdselsstrateg i 1800-tallets Norge, publisert av Norsk vegmuseum i 2019, side 49 og 45, har forfatteren, Diplomingeniør Hans I. Seland dokumentert at Stalheimskleiva stiger med ca. 20 prosent som tilsvarer 1:5. Det er like stor stigning som i Vindhella i Lærdal og Rørvikkleiva og Tronåsen på Vestlandske hovedvei i vestre Agder. I Verneplanen står at stigningen er 1:20 eller 5 prosent, og det ser ut til at redaksjonen har blandet begrepene. Dermed blir framstillingen av Stalheimskleiva som framtidsrettet 1850-talls chaussé misvisende.[trenger referanse]