Referansejakt

Wikipedia-utdraget nedenfor støttes ikke av noen pålitelig kilde. Kan du finne en?

Klikk på Den fikser jeg! for å gå til Wikipedia og fikse utdraget, eller på Neste for å se et annet. Se Wikipedia:Bruk av kilder om du lurer på noe. Lykke til!

På siden «Mikhail Lermontov»:

"

For å uttrykke sin egen og nasjonens vrede ved tapet av Aleksandr Pusjkin (1837), skrev den unge soldat et inderlig dikt – den siste del var tydeligvis vendt mot kretser i hoffet, men ikke mot tsaren selv.[trenger referanse] Diktet var en hårsbredd fra direkte å beskylde de maktsterke «støtter» i det bedre russiske borgerskap, for å være involvert i Pusjkins død.[trenger referanse] Uten å si det helt direkte omtalte han borgerskapet som en klikk giftige, selvsentrerte skurker som «flokket seg om tronen i en grådig skare», «bødlene som dreper frihet, geni og stolthet», og snart måtte underkaste seg Guds straff.[trenger referanse] Diktet skar gjennom den undertrykte atmosfære i 1830-årenes Russland som et lyn fra klar himmel og endte med å være nærmest profetisk.[trenger referanse]