Referansejakt

Wikipedia-utdraget nedenfor støttes ikke av noen pålitelig kilde. Kan du finne en?

Klikk på Den fikser jeg! for å gå til Wikipedia og fikse utdraget, eller på Neste for å se et annet. Se Wikipedia:Bruk av kilder om du lurer på noe. Lykke til!

På siden «Norsk språkhistorie (19. århundre)»:

"

I 1840-årene gav Asbjørnsen og Moe ut sine samlinger av norske eventyr og sagn. Det var uaktuelt å publisere eventyrene og sagnene på dialekt, som var utilgjengelig for leserne i byene. Aasen sitt landsmål var ennå ikke klart, og Asbjørnsen og Moe mente heller ikke at et rent dansk var egnet til å uttrykke innholdet.[trenger referanse] Løsningen ble dansk grammatikk og rettskriving, men norsk ordvalg og setningsbygning. Senere brukte de norske diftonger (bein – ben) og harde konsonanter (p, t, k for b, d, g).