Referansejakt

Wikipedia-utdraget nedenfor støttes ikke av noen pålitelig kilde. Kan du finne en?

Klikk på Den fikser jeg! for å gå til Wikipedia og fikse utdraget, eller på Neste for å se et annet. Se Wikipedia:Bruk av kilder om du lurer på noe. Lykke til!

På siden «Mary Wilson»:

"

Motown droppet Wilson året etter med dårlig salgstall som grunn, til tross for kontrakten som sa at hun skulle få produsere fire plater over de neste fem årene.[trenger referanse] Wilson skrev i 1986 sin første biografi, Dreamgirl: My Life As A Supreme, hvor Motown, Berry Gordy og Diana Ross fikk gjennomgå.[trenger referanse] Boka er i dag en av de mest solgte artistbiografiene.[trenger referanse] Wilson utgav senere på 1980-tallet singlene «Don't Get Mad, Get Even» og «Ooh Child», og hun var en populær gjest hos blant andre David Letterman og Jay Leno.[trenger referanse] Hun var en av de store artistene som fikk opptre under Dionne Warwicks «That's What Friends Are For AIDS Concert 1988», direktesendt til hele verden.